fargebinders

Lykke.. lett som en fjær - lykke - til og med ordet svever over tungen. 
Innesperret lykke. Fanget som en fugl i bur. En fugl i et bur som står plassert ved et vindu. En inneburet fugl som så sårt lengter etter å strekke på vingene, kjenne luften bruse i fjærene. Synge vakre toner som smitter over på andre. Vise seg fram med sine magiske farger, sine magiske toner, den magiske lykken over å være fri. 
Ja, er det når jeg skal kjøre en tørr vits og si - Fri som fuglen?

Jeg tror jeg er lykkelig. Lykke har jeg mer enn nok av. Ja, hvorfor skulle jeg ikke være lykkelig med en skatt så stor at den kan fylle hele hjertet med kjærlighet?

Men smerten.. Smerten, blytung og mørk, kald og skummel, den lusker i skyggen - I skyggen av lykken. Jeg tror jeg klarer å håndtere den. Det er ikke mange som ser stort til den lenger, hvertfall ikke så mye som før. Jeg har lært meg å skjule den, eller rettere sagt; skjule den igjen. 
Det er mye på grunn av lykken. Men det at jeg klarer å skjule smerten, som spiser meg opp innenfra, har gjort det til at jeg ikke kan slippe den ut, rett og slett. Jeg har sperret den inne, fanget den i meg selv, og dette gjør at selv lykken blir skjult. 

Jeg tror jeg er redd jeg skal bruke den opp. Jeg tror jeg innerst inne "sparer" på lykken, som om jeg er et eneste stort lager av følelser. 
Det er jeg kanskje - jeg veit jeg har for mange følelser som presset, som sliter meg ut psykisk. Det er de som gjør at jeg trenger for mye søvn, og at jeg derfor sovner på skolen, på bussen, på møter.
 Men jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg kan ikke slippe dem ut. Jeg kan ikke aktivere en tikkende bombe, som allerede har sprengt én gang. Og selv om denne bomben ikke drepte noe, har den fått meg til å skjerpe meg. Jeg kan ikke være så svak, så sårbar, at hver minste lille detalj skal føre til en syk tankegang hvor jeg ikke lenger er trygg mot meg selv. Den tid er forbi - det hullet er fylt. Jeg er ferdig med skyggene, no vil jeg ha sol.

Men lykken.. Hva skal jeg gjøre med lykken? Skal den for alltid sitte der i buret sitt, og lengte etter dagens lys? 

For å få et personlig preg på det, once again.

Wow, for en forandring. 
Når jeg ser på designet mitt så tenker jeg; hvem faen var det jeg var da jeg lagde det? Det er jo ikke meg.
Jeg har gått gjennom en total forandring. Og jeg syns det er veldig morsomt å se den.
Fra fargerik og munter, til svart/kvitt og dyster. Føles hvertfall sånn for øyeblikket. Men det er også under forandring.
Ja, jeg skal forandre meg, og denne gangen gjør jeg det bevisst! Jeg vil ha bort tristeMaja, og ha tilbake de mange latterkrampene og gode dagene. Jeg har ikke energi, nesten, til å gjøre noe som helst.

Fotografering, min hobby, og forhåpentligvis levebrød. Jeg klarer det ikke, for jeg har ikke energien til å ta opp kameraet hvis det ikke er en skoleoppgave. Jeg har ikke lekser, så jeg er ikke utmatta av skolen. Psyken min har lada meg ut, helt, og dette er ikke akkurat noe folk har kviet seg for å kommentere. Jeg blir påmindt det daglig, ved å våkne opp på rommet mitt, se hva jeg har fått meg selv til å gjøre.
Men så har jeg møtt en, som virkelig får meg til å se hvem jeg har blitt, hva jeg har blitt. Og endelig fått meg til å brette opp armene og kjempe mot min nåværende natur.

Jeg skal bli Maja igjen! Jeg er fast bestemt, og jeg veit ikke helt hvordan, men jeg veit det skal gå. Jeg har jo alt. Jeg har kompiser jeg kan regne med til en hver tid, jeg har familie som støtter meg 100%. Jeg har tak over hodet og mat i magen. Jeg mangler ingenting. Det er nettopp dét som er drivkraften min. Men selv om jeg har visst det hele tiden, så har jeg ikke klart å holde hodet over vannet, før no.

Hva du ikke veit, kan være så inderlig farlig. Fristelse, en av de syv dødssynder, over å vite alt. 
Ikke at jeg er kristen, for tvert imot. Men jeg er en av disse som lider av farlig nysgjerrighet. I noen tilfeller hvertfall.

Jeg er ikke så gæren at jeg dør før det skjer naturlig, bare for å finne det ut. Men jeg er typen som kan sitte å fundere på hvordan følelsen av å dø kan være. Jeg er så nysgjerrig på hva som skjer etter at en dør, at jeg tror ikke jeg kan si jeg er redd for det. Ikke at jeg gleder meg til å forlate verden, men jeg gleder meg til å få roet nysgjerrigheten min. Men jeg må bare akseptere at det er mange år til enno (forhåpentligvis)

Som sagt så er jeg ikke så innmari gal, bare litt. Så jeg har hodet med meg! Men jeg kan gjøre mye dumt for å tilfredsstille nysgjerrigheten. Og det er vel kanskje fristelse som fører til det. 

Jeg vil gjerne vite alt, og jeg tror ikke jeg er alene om det. Men en må nesten har litt stødige grenser for hva man tillater seg å gjøre for å finne ut av ting. No har ikke jeg tenkt til å avsløre hva som utløste denne bomben, men det er jo noe å tenke på; 

Hvor går grensa di? Hvor langt kunne du gått for å finne ut av en uviktig liten detalj?

Det er kanskje for følelsen av livserfaring. - Jeg er ikek helt sikker selv. Men synes nesten det er litt skummelt.
Men da må jeg jo fortsette, for å finne ut hvorfor det er skummelt, eller hva?

Maja-Kristine

Ja, fargebinders - kjedelig.
Tror jeg har gått mett av det, til tross for at min store plan var å starte fotostudio i Trondheim - FARGEBINDERS AS - Men hvor den drømmen ble av veit ikke jeg. Det gikk vel over til realiteten - som ikke lenger er så realistisk - Nemlig å bli fotograf i Fame , som gikk konkurs bare to dager etter mitt endelige valg ble tatt om å flytte til Trondheim etter vg2. Jeg er fortsatt bestemt for å flytte etter vg2, og forhåpentligvis er jeg like heldig som min fremtidige Minigris, Bacon, og får lærlingplass i et fotostudio. Time will show..

Jeg er da altså på prøverunde igjen. No går jeg media da, så får jo en god del tid til blogging. Det er vel også pensum? Kanskje ikke. Men har blogg i engelsk da. Engelsklærerinnen vår er nemlig veldig retta mot medie-faget. Senest i dag fikk vi en media-relatert oppgave. Vi skulle finne bilder og sånt på nett og lage en enkelt cover for en bok(vi har om bøker) Så skulle vi bytte forsider og skrive "boka" sånn som vi tolket den. 

Her er det jeg presterte å lage:

Æsj, det ble blogg-kvalitet med stygge farger. For fargene ser virkelig ikke sånn ut(teksten)
Men dere skjønner poenget. Vi fikk 15-30 min på å lage den (finne bilde, tittel og forfatter)

Lager forresten nytt design. Det vil bli svært kjedelig, og spesielt med tanke på at blogg-design er blitt helt merkelig siden sist jeg jobba med det. Så veit ikke helt hva mine kunnskaper kan skape.

-Maja-Kristine
 

Bildet av et ferdig resultat kom aldri. Grunnen er at bloggingen har forflyttet seg delvis til klassebloggen; mediagirlza.
Men bilde skal no komme fordet!;

Sånn ble den altså til slutt. :]
I mellomtiden har vi også hatt et annet prosjekt som var å skrive et portrettintervju av en i den andre klassen. Jeg følte meg super pro! Der satt vi, på en søt café, Pigen, og snakket om livet til intervjuobjektet mitt. 
Det var en super oppgave. Følte jeg lærte masse både innenfor skriving og oppsettsmetoder. Har masse ideér til oppsett, så håper vi skal gjør det blere ganger!
Også gleder jeg meg til neste oppgave. Media er virkelig verdt å stå opp kvart på 6 om morgenen.

 No sitter jeg i Trondheim, hjemme til kjæresten min. Har vært her en uke, og skal desverre fær i morgen. Gruer meg vanvittig! Det er forferdelig. 
Blondiepuddingen min.. Men no skal vi hoppe i seng, om han liker det eller ei, jeg skal legge meg! (Haha, jeg liker å rime, da blir verden glad!)

God natt!
#fargebinders 

Da har vi nettopp begynt med plansjen igjen, etter en spenstig time med photoshop-opplæring. Vi har lært hvordan å lage pensler og lage masse spenstige figurer og sånt. (bilde kommer senere)
Men no må vi konsentrere oss om de vakre plansjene som skal leveres på fredag. Yeh.

Oh yeh, sjekke! Nytt bilde kommer når den er ferdig!

#fargebinders
 

Oh yeh! Føler meg som et lite barn igjen; Mamma lagde skolemat til meg!!

Se så søte!

No har vi nettopp hatt norsk med Bjørn. Han er kul. Vi har hatt sånn test. Du skal lese og svare på spørsmål og sånt. For å skape en statistikk over leseferdigheter eller noe sånt. 
No skal vi har programfag. Hurra! Men først skal jeg spille tetris battle på facebook. Oh yeh!

#fargebinders 

Fordi sushi er veldig godt!!

Sånn ser jeg ut når jeg spiser sushi! 

NATTA!

#fargebinders

Da ligger 1MKA strødd utover gulvet i ganger og tegner oss selv på store pappark mens vi leker med macene og drikker varm te. Omnomnom. Vi har nettopp hatt en halvtimes fripause fra tegninga, så no starta vi på igjen. Neste time har vi photoshop-opplæring. Kan ikke klage på skolen, nei!!

Ja, bare moro!! Deilig regnvær er det også. Så jeg har hvertfall ingenting å klage på. Livet er herliig, og skoledagen bedre (eller noe sånt)

#fargebinders